Av gammel vane snakker jeg om ferien som årets høydepunkt. Jeg er med på familiens drømmer om fjerne reisemål og spennende opplevelser.
Men i mitt sinn tenker jeg andre tanker. Jeg tenker på timene med avslapping, uten noe program. Jeg tenker på at vi kan komme til dekket bord, slippe å bruke krefter på matlaging.
Jeg tenker på de dagene der familien er på utflukter, og jeg blir hjemme. Når jeg kan ligge ved et basseng, ikke måtte gå ned til stranden. Og når jeg blir sliten av å gjøre ingenting, da går jeg på rommet mitt, og fortsetter med å gjøre ingenting.Liker jeg ikke lenger å reise, å treffe nye folk, å oppleve spennende ting? Liker jeg ikke å gjøre noe sammen med familien?

Min kropp og mitt sinn har så begrenset med krefter. Det krever ekstra krefter å være på en ny plass. Må jeg snakke et annet språk enn norsk koster dette også mye krefter. Må jeg ta mange valg i løpet av en dag, nye krefter brukt.
Og i min minnebank blir det så raskt fullt. Selv om det er kjekke opplevelser, greier ikke harddisken å ta i mot all stimuli.
Så i år skal jeg reise sammen med resten av familien på felles sommerferie. Min kone og meg er begge klar over den utfordring dette vil bli. Min sønn som ønsker action, og en far som takler minimalt.
Men felles minner blir det. Så håper jeg når sommeren er over at jeg ikke angrer på at vi i år reiste på felles ferie.

At du har blandede følelser til ferien, det er for meg en selvfølge. Din ferie kan ikke være lik som den er for de som er friske. Men med god tilrettelegging kan ferien bli årets høydepunkt selv for oss som har ME.

God sommer til dere alle!

Tekst: Geir Berge
Meninger som kommer fram i innlegg på ME-foreningens Gjesteblogg er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis ME-foreningens syn.

Har du et innlegg du mener kunne passe på Gjestebloggen? Send innlegg om hvordan det er å leve med ME (men ikke om behandlinger/terapier eller medisiner) til post @ ME-foreningen og merk det «gjesteblogg». Vi garanterer å lese alt, men ikke at alt blir tatt inn.