Gjestebloggen: Humbug og sjarlataner

Etter at jeg ble syk oppdaget jeg en verden jeg før bare ante konturene av. Jeg er litt sjokkert, litt oppgitt og litt forundret. Jeg har plutselig blitt fritt vilt. Uten en hjerne. Jeg skjønner plutselig ikke mitt eget beste rett og slett.

Som syk så må jeg ikke finne på å spise sukker eller svinekjøtt. Jeg må gå over på diett. Lavfodmap, lavkarbo, vegan, spør Thor, osv. Ikke visste jeg at det fantes så mange dietter. Jeg må visst unngå melk og alle slektningene. Jeg skal heller ikke spise rødt kjøtt eller kornprodukter. Og husk for all del at frukt og grønnsaker må være økologisk.

Så er det drikke da. Vann er innafor. Men siden jeg sliter med å svelge vann, høres sikkert snålt ut men det er sant, jeg er da f—-d. Putt i sitron og gjerne ingefær sier de. Det er sunt skjønner du. Jeg får kramper i kjeven bare jeg tenker på sitron.

Og så er det alle vitaminene og mineralene. Jeg skal helst starte med detox. Gjerne med noen alger eller andre spygrønne remedier. Om blodprøver viser at jeg har alt jeg trenger på stell, ja så trenger jeg det sikkert uansett for det er ikke sikkert tarmen min funker.

Og så er det hodet og psyken da. Jeg burde lære meg yoga, mindfuldnes. Finne meg selv og drive med positive ting. Så må jo alle som blir syke ha terapi. Men spesielt de med ME. De har jo negativt tankemønster kan du skjønne. Dessuten så er sorg blitt en sykdom. Om jeg opplever sorg og sinne over alt jeg ikke greier gjøre. Da er jeg deprimert. Da trenger jeg i alle fall terapi. For i dag lever vi jo bare som lykkelige mennesker uten sorg.

Vaksiner må jeg ikke finne på å ta. Det er bedre å dø av andre sykdommer som tuberkulose, kreft og meslinger.

Jeg burde pusse tenna i noe annet enn tannkrem og vaske meg med gurkemeie.

Og så må jeg se å få slanket meg. For gå rundt å være småfeit er faktisk mye verre enn å være alvorlig syk. Må tross alt prioritere riktig skal man beholde imaget.

Hva skjedde med potet og brun saus? Med en støyt tran hver morgen og sukker på grøten? Når begynte folk å vite bedre enn leger og forskere?

Ps. Jeg lever farlig og dropper tran også. 

Meninger  som kommer fram i innlegg på ME-foreningens Gjesteblogg er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis ME-foreningens syn.

Har du et innlegg du mener kunne passe på Gjestebloggen? Send innlegg om hvordan det er å leve med ME (men ikke om behandlinger/terapier eller medisiner) til post @ ME-foreningen og merk det «gjesteblogg». Vi garanterer å lese alt, men ikke at alt blir tatt inn.

Det er svært mange som mener at de vet hva som er best for ME-pasienter, både alternativbehandlere, helsepersonell, familie, ukebladlesere, venner og bekjente og også pasienter.

Det er alltid noen som kan rapportere bedring av en eller annen kur / kosttilskudd / mental teknikk / terapi, og det er en rekke alternativbehandlere som mer eller mindre åpent frir til pasientene med historier om noen som har blitt “helt frisk”.

Det er forståelig at man vil dele informasjon om det man mener hjalp en selv – men det er viktig å huske at egen erfaring ikke nødvendigvis passer på andre.

Selv om pasienthistorier kan være interessante, er det uhyre vanskelig å si noe om effekt ut fra en persons historie. At noe skjer i samme tidsrom betyr ikke at det er sammenheng, og det er umulig å si hva som hadde skjedd hvis man ikke hadde gjort, tatt eller spist det man tok, gjorde eller spiste. Kanskje ville man blitt frisk likevel? Kanskje var det noe annet man tok, gjorde eller spiste som virket? Kanskje var det placeboeffekt?

Det amerikanske legen David Bell har behandlet ME-pasienter siden 80-tallet. Han sier at hans erfaring er at noen blir friske – som regel innen tre-fire år, men han vet ikke noe om hvorfor det skjer med noen og ikke andre.

Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å si at kognitiv adferdsterapi, basert på at pasientene tenker feil om sykdommen sin og er redd for aktivitet, har noen effekt. I USA har CDC fjernet råd om denne typen terapi fra nettsidene sine.

I dag finnes det dessverre ennå ikke en dokumentert kur for ME, og selv om noen mener å bli bedre av å legge om kosthold finnes det heller ingen egen ME-diett.