Aktivitetsavpasning er ikke en behandling, men en måte å mestre sykdommen på. I korte trekk går aktivitetsavpasning ut på å finne en balanse mellom aktivitet og hvile, lære seg å kjenne sine egne grenser, og hvordan kroppen reagerer på forskjellige belastninger.

Resultater. Aktivitetsavpasning, hvile, og fullstendig skjerming og ro ble vurdert som nyttig av henholdsvis 96%, 97 % og 96 % av deltakerne.

Les mer om dette i artikkelen Pasienterfaringer med ulike tiltak ved kronisk utmattelsessyndrom, hentet i fra Tidsskriftet.no – 21.11.2009

Nedenfor er lenker til to artikler om temaet:

Ellen M. Goudsmit har skrevet en artikkel om ME og aktivitetsavpassning.

Målet med aktivitetsavpasning er å forbli så aktiv som mulig, men å unngå tilbakefall på grunn av overanstrengelse. Etter hvert som du blir bedre (enten det er et resultat av medisiner, andre behandlinger, tid eller hell), vil grensene utvides, og du vil gradvis bli i stand til å gjøre mer. Hvis mennesker ønsker å øke sitt aktivitetsnivå med få dagers mellomrom, er det fint, så lenge de holder seg innenfor «de grensene sykdommen setter» (Ramsay, Medical Update 1990, nr. 1)2.

Les hele artikkelen her.

Ergoterapeut Irma Pinxterhuis har skrevet en artikkel om Aktivitetsavpasning og energiøkonomisering/ energibesparende metoder.

Hva som er anstrengende er individuelt, men det gjelder som regel aktiviteter som innebærer å stå eller gå over tid, å sitte over tid, å reise seg fra lave høyder, å arbeide i bøyd stilling og over skulderhøyde, å bruke armene mye, å bruke håndkraft, å løfte og bære, og å gå i trapp/gå oppover bakker. Det kan også være aktiviteter som trenger mental aktivitet, som å huske, konsentrere seg, lese, snakke og lytte.
All aktivitet krever energi. For å få bedre innsikt i hvordan du bruker energien din er det viktig å se på hvordan du utfører hver enkel aktivitet, men også på summen av alt du gjør i løpet av dagen.