Mange ME-pasienter syns det er tungt å lage mat, og fristelsen er ofte stor til å basere seg på ferdigmat. Samtidig er det viktig å spise nok, og å spise god og næringsrik mat.

ME-foreningen har samlet enkle og lettlagede oppskrifter i et hefte som kan lastes ned.

Oppskriftene i heftet er valgt ut med tanke på at de skal være enkle å lage, og baserer seg i stor grad på tips fra pasientene selv. Klinisk ernæringsfyisolog Inge Lindseth har skrevet forord, og gått gjennom oppskriftene. ME-foreningen garanterer ikke at alle tåler alt, men håper alle kan finne noen gode og nyttige tips.

Her er noen rent praktiske tips til kjøkkenet:

Kjøkkenmaskineri

Stavmikseren er din venn! Det er utrolig hva som kan moses, hakkes og vispes med den. Klumper i sausen? Vips er de vekk. Orker ikke bale med å skålde tomater? Ikke noe problem. Rask smoothie? Ferdig på et øyeblikk. Mange stavmiksere levers nå med både visp og en mini-foodprocessor.

En kjøkkenmaskin er til god hjelp. Det lønner seg å ha en som er lett å gjøre ren, og der så mange deler som mulig går i oppvaskmaskinen, slik at ikke vinningen går opp i spinningen – eller at det tar så lang tid å vaske den, at man egentlig ikke sparer tid eller jobb. Maskinen børe enten kunne stå fremme, eller være så lett at det er enkelt å få den ut og inn av skapet. En god kjøkkenmaskin skal kunne elte, raspe, kutte og mose.

Gode kniver gjør enorm forskjell når man skal lage mat, og en god, skarp og balansert kniv gjør all skjæring mye lettere. Den behøver ikke være dyr, Ikea har mange bra kniver. Gode redskaper gjør i det hele tatt matlagingen enklere.

Enklere liv har en rekke kjøkkenduppeditter som gjør hverdagen litt enklere. Hvis man har vondt i hendene, finnes det kniver og potetskreller med gode grep og bedre vinkler på håndtakene, slik at man bruker mindre krefter.

Elektronisk steketermometer er greit å bruke når man steker kjøtt, og de piper når riktig temperatur har blitt nådd, så man slipper å passe på hele tiden. Noen varianter er trådløse, slik at man kan ta dem med seg hvis man legger seg for å hvile mens maten står i ovnen.

Sitt når du kan! En høy krakk kan være kjekk å ha, da går det an å sitte mens man rører i maten. Hjelpemiddelsentralen har egne stoler beregnet på kjøkkenbruk for dem som har behov for det.

Planlegging

Sørg for å ha en del basisvarer i huset. Dette er matvarer som holder seg lenge, og som kan kombineres på ulike måter enkelt og greit. Det er viktig å spise riktig, og det er mye lettere å gjøre det hvis man har det man trenger tilgjengelig.

Eksempler på slike varer er:

  • Frosne lakseporsjoner – tiner raskt, kan brukes til mye, og til og med stekes fra frossen
  • Frosne porsjonspakkede kyllingfileter – kjøp gjerne en stor pakke, og pakk om for fryseren. De tiner mye fortere hvis de er pakket en og en.
  • Frosne grønnsaksblandinger
  • Frosne erter
  • Pakker med hakkede tomater, gjerne med urter – basis for mange sauser, eller til og med som pizzasaus eller pastasaus som de er
  • Tomatpure
  • Løk – holder seg lenge, og gir god smak til det meste
  • Ris eller byggryn – raskt og godt tilbehør
  • Pasta – av alle slag
  • Hurtignudler – ikke for å spise alene, men som raskt tilbehør til annen mat
  • Poteter – kan brukes til det meste
  • Egg – trenger ingen forklaring
  • Tunfisk – men velg en miljøvennlig variant!
  • Rømme/fløte – de laktosefrie variantene har veldig lang holdbarhet
  • Cottage cheese
  • Mandler, gresskarkjerner, solsikkefrø – greit å gå og småspise på, og sunt snacks. Solsikkefrø er grei erstatning for pinjekjerner, og kan brukes i stedet for nøtter hvis man har nøtteallergi.
  • Havregryn – havregrøt er raskt å lage, smaker godt, og er sunt
  • Sitronsaft på flaske – setter en spiss på nesten all mat
  • Pizzakrydder, chillipulver, fersk ingefær, søt chilisaus, soyasaus

Alle har sikkert egne favoritter.

Nudler, posesupper og all annen posemat er greit å ha i skapet, men bør vel helst ses på som nødproviant, og ikke spises for ofte.

Lag «halvfabrikata» – purre kan kuttes opp og fryses, det samme gjelder gressløk. Pizzasaus og pastasauser kan lages i store porsjoner og fryses ned, da har man raske middager klare til de dagene man ikke orker så mye.

Persille kan kjøpes om sommeren, og bare stappes i en plastpose. Når den er frossen blir den sprø, så det er bare å klype av det man trenger.

Lag store porsjoner! Det er ofte ikke så mye mer jobb. Da kan man fryse ned noen middager slik at man har til senere. Gryteretter kan lages i store porsjoner, og fryses i plastposer. Hvis man legger posene så flatt som mulig i fryseren, tiner de fort opp igjen.